Det er mange faktorer kan bidra til bedriftens vekst. Et overbevisende verdiforslag, sterk ledelse, flinke medarbeidere og en god forretningsplan er bare noen av dem.
Globaliseringen gjør at dagens ledere hele tiden vil nå stadig nye mål. muligheter. Enten de går inn i nye markeder eller slår konkurrenten. Det er tallene som betyr noe, ikke følelsene.
De kan nok tenke at de ikke har tid til å bygge kultur. At å arbeide for balanse mellom jobb og fritid, åpenhet, tillit og engasjement ikke er så viktig. Man vil uansett vinne hvis de ansatte bare gjør jobben sin, lander avtalene og når budsjettene.
Så feil kan man ta.
Kultur spiser strategi til frokost
Forskning viser at bedrifter med engasjerte ansatte utkonkurrerer de uten med 202 %.
Det er rett og slett gammeldags å tenke at en bedrift bare trenger en strategi for å nå vekstmålene sine. Strategien kan være så god den bare vil. Den er lite verdt uten støtten fra entusiastiske og ansvarsfulle ansatte som kan sette den ut i livet.
Det er stor forskjell på en veldig god ansettelse og en som bare er OK. Selv om en person ser bra ut på papiret, trenger ikke hun eller han å passe perfekt. Du vil aller helst ha de folkene som alltid tenker på hva mer de kan gjøre. Det er de som hjelper deg å fullbyrde strategien.
Det var den kjente bedriftsrådgiveren Peter Drucker som påpekte at «Kultur spiser strategi til frokost». Med det mente han ikke at strategi ikke var viktig. Poenget er at kultur alltid spiller en kritisk rolle i resultatene i en bedrift.
Undersøkelser viser at å øke engasjementet med fem punkter kan relateres til tre prosent økning i omsetning.
Historien om hvordan kulturen reddet bedriften vår
Det finnes mange studier og undersøkelser som viser hvor lønnsomt en god bedriftskultur er. Allikevel er det vanskelig å tallfeste verdien kulturen har. Bedriftskultur handler mer om følelser og emosjoner. Den er vanskelig å måle i harde tall. Så hvordan setter du verdi på det?
La oss dele vår egen personlige historien. Så kan du selve bestemme hvor viktig bedriftskulturen er for veksten og resultatene i en bedrift.
Historien starter i 2002. Det var nedgangstider i hele verden og det gikk hardt utover mange bedrifter. Vår egen var intet unntak. Krisen førte oss inn i en av de aller tøffeste periodene i bedriftens historie.
Det hele startet når "dot com-boblen" sprakk. Den paralyserte markedet og fikk bedrifter over hele verden til å blø. For vår del oppleve vi redusert vekst og det ble veldig vanskelig å innfri salgsmålene. Alle i bedriften jobbet hardt, men resultatene uteble. Uansett hvor mye vi prøvde.
Det var vanskelig å få til nye avtaler. Moralen dalte. Å bli notert på Oslo Børs ble gjorde det heller ikke enklere i den situasjonen, siden det økte presset på kortsiktige forbedringer. Presset var til å ta og føle på og desperasjonen hang i luften. Situasjonen kunne knekt oss.
Spesielle tider krever spesielle løsninger
Vår grunnlegger Une Amundsen så klart at han og ledergruppen måtte gjøre noe, og det raskt.
De innså at de hadde brukt alle verktøyene i boksen. Det gikk ikke lenger å pushe folk til å jobbe hardere, siden mange sto i fare for å bli utbrent. De måtte finne en ny måte å motivere folk på. Noe som knyttet dem sammen som ett team. Noe som ga dem krefter til å reise seg og kjempe. Men hva?
Det skal nevnes at Une Amundsen var en lidenskapelig og kreativ person. En med like store ideer som hjerte. Han trodde at så lenge folk sto sammen ville de ha suksess.
Ideen om Sydpolutfordringen blir født
Basert på dette tankegodset skapte Une og ledelsen Sydpolekspedisjonen i starten av 2003.
Det var en metafor som passet tidsånden akkurat da og beskrev situasjonen vi var i. Nederlaget som vårt team følte speilet noen av følelsene som teamet på Sydpolen hadde. Kald vind, lave temperaturer og ingen varm sol i sikte.
På samme vis som Roald Amundsen kjempet mot alle odds for å bli den første mannen på Sydpolen kjempet vi mot tøffe økonomiske tider, for å få tilbake lønnsomheten.
Utfordringen må kommuniseres
Une visste at en ide forblir kun en ide uten effekt hvis man ikke får med alle. Den eneste måten å gjøre det på var å reise rundt, presentere ideen, se folk i øynene og ta dem i hånda på at de var med. Og det var akkurat det han og vår administrerende direktør Gisle gjorde.
De besøkte hver eneste avdeling i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Benelux og Sveits. Hver presentasjon startet med hvor dårlig det sto til, uten at fingrene ble lagt i mellom. Utsiktene var ikke gode og veien tilbake var tøff. Sydpolutfordringen skulle være en sentral del av denne redningsoperasjonen og Une sa han trengte alle med for å klare det.
Det han viste fram var noe mer enn en vanlig salgskonkurranse. Une var forut for sin tid og hadde laget et spill av hele Sydpolekspedisjonen. Han gjenskapte turen på vårt intranett.
Målene og belønningene
Målet var å nå Sydpolen virtuelt innen desember 2003.
Salgsmål og milepæler ble gjort om til utposter på ekspedisjonen. Hver person, hver avdeling og hvert landskontor fikk forskjellige oppgaver som de måtte oppnå, hver dag og hver måned, før de nådde fram til milepælene. Alle aktivitetene ble målt og visualisert, slik at alle i bedriften kunne se framgangen.
Hvis bedriften nådde salgsmålene ville deltakerne i konkurransen bli belønnet med en tur til Svalbard. Et sted som på mange måter kunne symbolisere Antarktis og skape en viss følelse av Sydpolen.
I tillegg var det også belønninger underveis for å skape motivasjon og anerkjenne hardt arbeid. Hvis salgsteam på tvers av bedriften nådde målene sine ville de kvalifisere for en billett til turen til Spitsbergen på Svalbard. De kunne også bli nominert som månedens helt av kollegene.
Ekspedisjonskontrakten
Når han var ferdig med presentasjonen spurte Une rommet rett ut: «Er dere med eller ikke? Hvis ikke, så er dette tidspunktet å hoppe av. Jeg skal ikke lyve for dere. Det blir ikke lett. Dere får verktøy og støtte, men dere må gjøre det harde arbeidet selv.»
Å kun gi muntlig samtykke eller nikke for vise enighet var ikke godt nok denne gangen. Hvis du ville vise lojalitet til reisen og bedriften måtte du signere en ekspedisjonskontrakt. Et bevis på at du gikk «all in».
For å understreke stemningen av en ekspedisjon og gjøre reisen til en felles opplevelse, fikk alle personlige digitale dagbøker. Der kunne de dele tanker, erfaringer, frustrasjoner og motivasjoner.
Håpet var at dagbøkene kunne danne grunnlaget for en bok om SuperOffice og Sydpolekspedisjonen.
Unes ønsker ble en realitet og boken “Stubborn Bastards” ble gitt ut senere.
Kraften i å stå sammen
Det er vel unødvendig å si at snuoperasjonen ble en suksess. Sluttresultatene overgikk målene ledelsen hadde satt. Faktisk var resultatene FIRE GANGER så bra i 2003 som det beste forutgående året.
Svaret på hvorfor ligger i kraften i å stå sammen.
Denne utfordringen bragte oss sammen på helt nye måter.
Alle hadde klart definerte mål. De ble kommunisert jevnlig og kunne spores på intranettet. Alle landskontorer og avdelinger kunne se hvem som gjorde det bra og hvilke som ikke gjorde det. Hver måned fikk vinnerne sin anerkjennelse. Og hvis noen lå etter, visste alle om det.
Alt var åpent, alle var med og det å vinne handlet om å overleve.
Vi fant også ut at vi måtte jobbe sammen for å oppnå suksess, ikke mot hverandre. Slutt på interne stridigheter og silotenking. Ikke “meg mot dem”. Alle var med på dette sammen.
Etter det har bedriften vår aldri sett seg tilbake.
En annen type kultur
SuperOffice-kulturen er fremdeles noe spesielt. Det ser du på hvor lenge ansatte og kunder blir værende. Og de som forlater oss forteller alltid etterpå at vår kultur skiller seg fra den i andre bedrifter.
Det som skiller oss ut er familiefølelsen. Vi er en bedrift hvor menneskene betyr noe.
Misforstå oss rett. Vi driver bedriften for å drive business. Men ikke på bekostning av mennesker. Og det var Sydpolekspedisjonen som viste oss det.
Den viste oss også at tydelige mål og åpenhet gir mange fordeler. At å feire vår egen og hverandres suksess er viktig. At vi står sterkere sammen enn hver for oss.
Vår kultur er basert på at folk skal engasjere seg og bry seg om det de gjør. Det er denne positive motivasjonen som sprer seg så lett til andre og som er drivkraften bak vekst og suksess i bedrifter.
Vår egen Sydpolekspedisjon lærte oss tre viktige ting:
- Alle må trekke i samme retning for at en strategi skal lykkes.
- Det er viktig å ha med seg kjerneverdiene i alt du gjør.
- Det er viktig å ha det moro uansett hva livet bringer.
Så hvis du spørs oss om bedriftskultur er en viktig drivkraft for vekst, da svarer vi høyt og tydelig “ja.”
Besøk oss gjerne her for flere praktiske tips: www.superoffice.com/blog.